Det finnes bestemte karaktertrekk og mentale holdninger som forårsaker at omkring 20 prosent av en rase setter seg voldsomt imot enhver aktivitet eller gruppe som arbeider for forbedring.
Slike folk er kjent for å ha antisosiale tendenser.
Når den juridiske eller politiske strukturen i et land blir slik at den favoriserer slike personligheter i betrodde stillinger, da vil alle de sivilisasjonsskapende organisasjonene i landet bli
Forbrytelser og kriminelle handlinger begås av antisosiale personligheter. Klienter på institusjoner sporer vanligvis tilstanden sin tilbake til kontakt med slike personligheter.
Dermed ser vi at det innenfor områdene statsledelse, politiaktiviteter og mental helse, for å nevne noen få, er viktig å kunne oppdage og isolere denne personlighetstypen, for å beskytte samfunnet og enkeltpersoner mot de destruktive konsekvensene som følger med å la slike få
Siden de bare utgjør 20 prosent av befolkningen, og siden bare 2 ½ prosent av disse 20 prosentene er virkelig farlige, ser vi at vi med svært liten anstrengelse kunne forbedre samfunnets tilstand betraktelig.
Velkjente, til og med berømte eksempler på en slik personlighet er selvsagt
Når vi sporer opp årsaken til en forretningsvirksomhet som mislykkes, vil vi et eller annet sted i dens rekker uunngåelig oppdage den antisosiale personligheten travelt opptatt.
I familier som går i oppløsning, finner vi vanligvis at den ene eller den andre av de involverte partene har en slik personlighet.
Der hvor livet har blitt hardt og mislykkes, vil en trent observatørs grundige gransking av området avsløre en eller flere slike personligheter i virksomhet.
Siden det er 80 prosent av oss som prøver å få ting til å gå bra, og bare 20 prosent som prøver å hindre oss, ville livet vårt vært mye lettere å leve hvis vi var godt informert om de nøyaktige manifestasjonene til en slik personlighet. På denne måten kunne vi oppdage den og spare oss selv for mange fiaskoer og mye hjertesorg.
Det er da viktig å undersøke og liste opp kjennetegnene til den antisosiale personligheten. Siden dette emnet påvirker dagliglivet til så mange, er det viktig for i høy grad anstendige mennesker å bli bedre informert om dette emnet.
Kjennetegn
Den antisosiale personligheten har følgende kjennetegn:
1. Han eller hun snakker bare i svært generelle vendinger. «De sier ...» «Alle mener ...» «Enhver vet ...» og lignende uttalelser blir brukt til stadighet, særlig ved ryktespredning. Når vedkommende blir spurt: «Hvem er alle ...», viser det seg vanligvis å være én kilde, og ut fra denne kilden har den Antisosiale Personligheten diktet opp det han eller hun foregir at er den samlede oppfatningen til hele samfunnet.
Dette er naturlig for dem, etter som hele samfunnet for dem er en stor, fiendtlig, generalitet, spesielt rettet mot den Antisosiale.
2. En slik person befatter seg stort sett med dårlige nyheter, kritiske eller fiendtlige bemerkninger,
«Sladrekjerring» eller «budbringer av onde
Det er verdt å legge merke til at en slik person ikke viderebringer noen gode nyheter eller rosende bemerkninger.
3. Den antisosiale personligheten endrer kommunikasjon for å forverre den, når han eller hun formidler en beskjed eller nyheter. Gode nyheter blir stoppet, og bare dårlige nyheter som gjerne er utbrodert, blir brakt videre.
En slik person later også som om han viderebringer «dårlige nyheter» som i virkeligheten er oppdiktede.
4. Et særtrekk, og en av de triste tingene ved en antisosial personlighet, er at han ikke reagerer på behandling eller forbedringsforsøk.
5. Rundt en slik person finner vi
Slike mennesker skaper problemer for andre.
Når den antisosiale personlighetens nære forbindelse blir behandlet eller utdannet, får han ikke noen stabil gevinst, men får umiddelbart tilbakefall eller mister fordelene sine fra kunnskap, fordi han er under den andres undertrykkende innflytelse.
Når de får fysisk behandling, kommer slike forbindelser seg vanligvis ikke i løpet av forventet tid, men blir verre og har dårlige rekonvalesenser.
Det er helt nytteløst å behandle, hjelpe eller trene slike personer så lenge de fortsetter å være under innflytelse av den antisosiale forbindelsen.
Mesteparten av de sinnssyke er sinnssyke på grunn av slike antisosiale forbindelser, og kommer seg ikke lett av samme grunn.
Urettferdig nok ser vi sjelden den antisosiale personligheten faktisk på en institusjon. Bare «vennene» og familien hans befinner seg der.
6. Den antisosiale personligheten velger vanemessig ut galt siktemål.
Hvis et dekk er punktert fordi vedkommende har kjørt over spiker, vil han eller hun forbanne en ledsager eller noe/noen som ikke er kilden til problemet. Hvis radioen i naborommet står for høyt på, sparker han eller hun katten.
Hvis A er den åpenbare årsaken, legger den antisosiale personligheten uunngåelig skylden på B, C eller D.
7. Den antisosiale kan ikke avslutte en
Den antisosiale blir omgitt av ufullførte prosjekter.
8. Mange antisosiale personer tilstår åpent de mest skremmende forbrytelser når de blir tvunget til å gjøre det, men har ikke den minste ansvarsfølelse for dem.
Handlingene deres har lite eller ingenting å gjøre med deres egen vilje. Ting «skjedde bare».
De har ingen følelse av korrekt årsakssammenheng, og er spesielt ute av stand til å føle noen anger eller skam for det de har gjort.
9. Den antisosiale personligheten støtter bare destruktive grupper og raser mot og angriper enhver gruppe som arbeider for forbedring eller konstruktive ting.
10. Denne typen personlighet bifaller bare destruktive handlinger, og bekjemper konstruktive eller hjelpende handlinger eller aktiviteter.
Man oppdager ofte at særlig kunstneren er en magnet for personer med antisosial personlighet, som i kunsten hans ser noe som må ødelegges, og som på en fordekt måte, «som en venn», går i gang med å prøve å gjøre det.
11. Det å hjelpe andre er en aktivitet som driver den antisosiale personligheten nesten berserk. Aktiviteter som ødelegger i hjelpens navn, støttes derimot nøye.
12. Den antisosiale personligheten har liten sans for eiendom. Etter hans oppfatning er ideen at noen eier noe et påskudd som er funnet opp for å narre folk. Ingenting eies egentlig noensinne.
Den grunnleggende årsaken
Den grunnleggende årsaken til at den antisosiale personligheten oppfører seg slik han eller hun gjør, ligger i en skjult skrekk for andre.
For en slik person er ethvert annet vesen en fiende, en fiende som åpenlyst eller skjult må ødelegges.
Fikseringen deres er at overlevelse i seg selv avhenger av å «holde andre nede» eller å «holde folk uvitende».
Hvis noen skulle love å gjøre andre sterkere eller mer oppvakte, lider den antisosiale personligheten de forferdeligste kvaler fordi han føler at han selv er i fare.
De tenker at hvis de har så mange vanskeligheter med svake eller dumme folk rundt seg, så ville de gå til grunne dersom noen ble sterk eller oppvakt.
En slik person har så lite tillit at det grenser til skrekk. Dette er vanligvis dekket over og skjult.
Når en slik personlighet blir gal, er verden full av marsboere eller FBI-folk, og hver person han møter, er egentlig en marsboer eller en FBI-agent.
Men størstedelen av slike mennesker viser ingen ytre tegn på sinnssykdom. De er tilsynelatende svært fornuftige. De kan være svært overbevisende.
Det som er listet opp ovenfor, er imidlertid ting som en slik person ikke kan oppdage hos seg selv. Dette er så sant at hvis du syntes at du gjenkjente deg selv i noe av det ovennevnte, er du helt sikkert ikke antisosial. Selvkritikk er en luksus den Antisosiale ikke kan tillate seg. De må ha rett, fordi de ut fra egen bedømmelse befinner seg i stadig fare. Hvis du beviste at en av dem tok feil, kunne du til og med gjøre ham eller henne alvorlig syk.
Bare den mentalt sunne, avbalanserte personen prøver å korrigere oppførselen sin.
Lettelse
Hvis du luket ut de antisosiale personene som du har kjent i fortiden din, og hvis du så brøt forbindelsen, kunne du oppleve en stor lettelse.
Hvis samfunnet innså at denne personlighetstypen er et sykt vesen, på samme måte som de nå isolerer mennesker med
Det er ikke sannsynlig at ting blir særlig mye bedre så lenge 20 prosent av befolkningen får lov til å dominere og skade livene og initiativet til de resterende 80 prosentene.
Slik flertallsstyre er vår tids politiske fremgangsmåte, burde flertallets mentale sunnhet komme til uttrykk i vårt dagligliv uten denne forstyrrelsen og ødeleggelsen fra de sosialt syke.
Det som er synd her, er at de ikke vil tillate seg selv å bli hjulpet, og de ville ikke reagere på behandling dersom man forsøkte å hjelpe dem.
En forståelse av og evne til å gjenkjenne slike personligheter kunne frembringe en stor forandring i samfunnet og livene våre.
å knuse, å holde nede, å gjøre mindre, å nekte å la nå, å gjøre noen usikker om han kan nå, å uskadeliggjøre eller svekke på enhver mulig måte med ethvert mulig middel til skade for personen og til innbilt beskyttelse av undertrykkeren.
uhindret frihet til bevegelse, valg eller handling.
Napoleon Bonaparte (1769-1821), fransk militærleder. Han kom til makten i Frankrike ved militær makt, utropte seg selv til keiser og foretok erobringstokter over hele Europa, inntil hans siste nederlag for hærer som allierte seg mot ham i 1815. En halv million mennesker døde i Napoleonskrigene 1799-1815.
Adolf Hitler (1889–1945), tysk politisk leder fra det tjuende århundret, som drømte om å skape et herrefolk som skulle herske i tusen år som det tredje tyske riket. Han tok makten i Tyskland som diktator i 1933, og startet andre verdenskrig (1939–1945), hvor han la mye av Europa under sitt herredømme og myrdet millioner av jøder og andre som ble betraktet som «mindreverdige». Han begikk selvmord i 1945 da Tysklands nederlag var nært forestående.
John Dillinger (1902–1934) en beryktet amerikansk bankrøver og morder som flyktet fra fengsel to ganger, og ble utropt til «samfunnets fiende nummer en» i 1933 for sin rolle i tallrike bankran og mord, inklusive mordet på en politimann utført av ham selv og medlemmer av en bande han organiserte.
John Reginald Christie (1898-1953), engelsk morder. Han ble dømt og hengt for mordet på sin egen kone, men han tilstod også å ha drept fem andre kvinner, hvis lik ble funnet i veggene og under gulvene i hans hjem.
Charles Arthur Floyd (1904–1934), amerikansk gangster, bankraner og morder som ranet over 30 banker og myrdet minst 10 personer, hvorav halvparten var politifolk.
det å avvise, nedverdige, miskreditere eller fornekte noe en annen betrakter som fakta; kritisere, miskreditere eller ødelegge en annens validitet eller vedkommendes tanker, følelser eller bestrebelser.
nyheter eller informasjon.
en som sprer falske eller ødeleggende rapporter om andres karakter eller rykte.
forknytt og gir etter, eller som har tendens til å gi etter for andres krav eller autoritet; skremt av trusler eller vold til underdanighet eller lydighet.
sekvensen en handling følger, hvor handlingen blir startet, blir fortsatt så lenge det er påkrevd og så blir fullført som planlagt.
en alvorlig, smittsom virussykdom med karakteristisk utslett som etterlot brune flekker og arr i huden og som har høy dødelighet. Kopper har blitt utryddet over hele verden ved hjelp av vaksinasjonsprogrammer (behandling som gjør en immun mot sykdommen).