For å lykkes som student kreves det imidlertid mer enn bare villighet til å lære. Det finnes fallgruver, og for å overvinne dem må studenter vite hvordan man lærer på en effektiv måte.

Man har oppdaget at det er tre bestemte barrierer som kan blokkere en persons evne til å studere, og derfor hans evne til å bli utdannet. Disse barrierene produserer faktisk forskjellige sett av fysiske og mentale reaksjoner.

Hvis man kjenner og forstår hva disse barrierene er og hvordan man kan håndtere dem, vil ens evne til å studere og lære bli sterkt forbedret.

Den første barrieren: Fravær av masse

I Studieteknologi snakker vi om massen og signifikansen i et emne. Med masse mener vi de faktiske fysiske gjenstandene, tingene i livet. Et emnes signifikans er meningen, ideene eller teorien i det.

Om du forsøkte å utdanne noen i fravær av massen som teknologien dreide seg om, ville det være hardt for en student.

Hvis du studerte om traktorer, ville massen være en traktor. Du kunne studere en lærebok om traktorer, om hvordan man bruker alle kontrollspakene, om de forskjellige typene med tilleggsutstyr man kunne koble på – med andre ord, all signifikansen – men kan du forestille deg hvor lite du ville forstå hvis du faktisk aldri hadde sett en traktor?

Et slikt fravær av masse kan faktisk få en student til å føle seg flattrykt. Det kan få ham til å føle seg sammenbøyd, får ham til å føle at det på en måte går rundt for ham, han føler seg på en måte død, det får ham til å kjede seg og føle seg irritert.

Fotografier eller filmer kan være nyttige fordi de er et slags løfte eller håp om massen. Men den trykte siden og det talte ord er ikke noen erstatning for en traktor hvis man studerer om traktorer.

Å undervise en person i en masse han ikke har og som ikke er tilgjengelig, kan gi noen ubehagelige og distraherende fysiske reaksjoner.

Dersom du prøvde å lære noen alt om traktorer, og du ikke viste ham noen traktorer eller lot ham oppleve massen til en traktor, ville han ende opp med et ansikt som føltes flattrykt, med hodepine og med en mage som føltes merkelig. Han ville føle seg svimmel fra tid til annen, og ofte ville øynene gjøre vondt.

Studenter i alle aldre kan støte på denne barrieren. La oss si at lille Johnny har forferdelige vanskeligheter med regning på skolen. Du oppdager at han hadde et regneproblem som hadde med epler å gjøre, men han hadde aldri noen epler på pulten sin som han kunne telle. Gi ham noen epler, og gi hvert av dem et nummer. Nå har han et antall epler foran seg, så det er ikke lenger et teoretisk antall epler.

Poenget er at du kunne spore Johnnys problem tilbake til en fravær av masse, og bøte på det ved å fremskaffe massen, eller du kunne skaffe en gjenstand eller en rimelig erstatning.

Denne studiebarrieren – det å studere noe uten å ha massen til stede – produserer disse klart gjenkjennelige reaksjonene.

Å bøte på fravær av masse

Da ikke alle som studerer, har den faktiske massen tilgjengelig, har man utviklet nyttige verktøy for å bøte på fravær av masse. Disse er en del av emnet demonstrasjon.

Demonstrasjon kommer fra det latinske ordet demonstrare: «å peke ut, vise, bevise».

Chambers 20th Century Dictionary omfatter den følgende definisjonen av demonstrate (demonstrere): «å undervise, forklare eller vise på praktiske måter.»

For å skaffe masse ville man gjøre en demonstrasjon. En måte å oppnå dette på, er med et «demonstrasjonssett». Et «demosett», som det kalles, er sammensatt av forskjellige små ting, slik som korker, kapsler, binders, pennehetter, strikker osv. En student kan bruke et demosett til å illustrere tingene han studerer, og til å hjelpe ham å forstå begreper.

Hvis en student støter på noe han ikke helt klarer å begripe, vil det å demonstrere ideen hjelpe ham med å forstå det.

Hva som helst kan demonstreres med et demosett: ideer, gjenstander, sammenhenger eller hvordan noe virker. Man bruker bare de små gjenstandene til å representere de forskjellige delene av det man studerer. Gjenstandene kan beveges rundt i forhold til hverandre for å vise mekanikken eller handlingen i et gitt begrep.

En annen måte å demonstrere noe på, er ved å tegne en skisse.

En som sitter ved sin kontorpult og prøver å utarbeide noe, kan ta papir og blyant, og få en forståelse av det han arbeider med ved å skissere eller tegne grafer av det.

Det finnes en regel som sier at hvis du ikke kan demonstrere noe i to dimensjoner, har du misforstått det. Det er en vilkårlig regel – basert på dømmekraft eller skjønn – men den er svært anvendelig.

Denne regelen blir brukt ved ingeniør- og arkitektarbeid. Hvis det ikke kan utarbeides klart og enkelt i to dimensjoner, er det noe galt, og det kunne ikke bli bygd.

Både skisser og todimensjonal fremstilling er del av demonstrasjon og av å utarbeide noe.

En tredje metode til å skaffe masse for å tydeliggjøre prinsipper, er å bruke modellerleire til å lage en leirdemonstrasjon eller «leirdemo» av et prinsipp eller begrep.

Formålet med leirdemonstrasjon er:

1. å gjøre materialene som blir studert, virkelige for studenten
2. å gi en riktig balanse mellom masse og signifikans
3. å lære studenten å anvende
4. Hele teorien med leirdemonstrasjoner er at de legger til masse.

En student trenger masse for å forstå noe. Uten den har han kun tanker eller mentale begreper. Når han har masse, kan han finne ut av det, fordi han har masse og rom hvor han så kan forestille seg begrepet han studerer.

Demosett-demonstrasjoner fungerer også etter dette prinsippet, bare at en leirdemonstrasjon viser den tingen som blir demonstrert enda bedre, og gir mer masse.

Enhver student kan bruke leire til å demonstrere en handling, en definisjon, en gjenstand eller et prinsipp. Han sitter ved et bord hvor det er plassert modellerleire i ulike farger som han kan bruke. Han demonstrerer gjenstanden eller prinsippet i leire, og setter merkelapper på hver enkelt leirdel. Leiren viser tingen. Det er ikke bare en leirklatt med en merkelapp på. Små papirstrimler brukes som merkelapper.

For eksempel, la oss si en student ønsker å demonstrere en blyant. Han lager en tynn leirrull som er omgitt av et annet lag med leire, og den tynne rullen stikker litt ut av den ene enden. På den andre enden setter han en liten sylinder av leire. På rullen står det skrevet «blyantstift». Det ytre laget har merkelappen «tre». Den lille sylinderen har merkelappen «viskelær».

Enkelhet er hovedideen.

Alt kan demonstreres i leire hvis man arbeider med det. Og bare det å arbeide med hvordan det kan demonstreres eller lages i leire og merkelapper, skaper en fornyet forståelse.

I spørsmålet «hvordan viser jeg det i leire?» ligger hemmeligheten bak læren. Hvis man kan vise det i leire, forstår man det. Hvis man ikke kan det, forstår man egentlig ikke hva det er. Så leire og merkelapper virker bare hvis uttrykket eller tingene virkelig er forstått. Og det å utarbeide dem i leire skaper en forståelse av dem.

Kunst er ikke målet med å gjøre leirdemo-arbeid. Formene er grove.

Hver enkelt ting lagd i en leirdemo har merkelapp, uansett hvor primitiv merkelappen er. Studenter lager vanligvis merkelapper av papir eller kartong skrevet på med kulepenn. Når man lager en merkelapp, lages det en spiss i den ene enden, noe som gjør det lett å stikke merkelappen inn i leiren.

Prosedyren er som følger: Studenten lager en gjenstand og setter en merkelapp på, lager en annen gjenstand og setter en merkelapp på, og lager en tredje gjenstand og setter en merkelapp på den, og så videre i rekkefølge. Dette stammer fra datumet om at optimal læring krever en lik balanse mellom masse og signifikans, og at for mye av det ene uten det andre kan få studenten til å føle seg dårlig. Dersom en student lager alle massene i demonstrasjonen sin med en gang uten å sette merkelapper på dem, så sitter han der med alle de opphopede signifikansene i sinnet sitt, i stedet for å notere ned hver enkelt (i form av en merkelapp) underveis. Den korrekte prosedyren er å sette merkelapp på hver masse etter hvert som man lager dem.

Enhver gjenstand, ethvert prinsipp eller enhver handling kan vises med et stykke leire og en merkelapp. Massedelene lages i leire, signifikansen eller tankedelene med merkelapp.

Retningen på bevegelse eller forflytning indikeres vanligvis med små piler. Pilen kan lages i leire, eller den kan lages som en annen type merkelapp. Dette kan bli viktig. Mangel på tydelighet i demoen om hvilken vei noe går eller hvilken vei noe flyter, kan gjøre demoen ugjenkjennelig.

Leirdemoer må være store. Et av formålene med leirdemonstrasjoner er å gjøre materialene som studeres, virkelige for studenten. Hvis en students leirdemo er liten (mindre masse), er den kanskje ikke tilstrekkelig virkelig for personen. Store leirdemoer er bedre når det gjelder å øke studentens forståelse.

En godt utført leirdemo som virkelig demonstrerer, vil føre til en fantastisk endring hos studenten. Og han vil huske dataene.

Hver av disse tre metodene til å bøte på fravær av masse– det å anvende et demosett, skisser og leirdemonstrasjoner – bør anvendes i rikt monn i enhver utdannelsesaktivitet. De kan ha stor betydning med hensyn til hvor bra en student lærer og kan anvende det han har studert.